Vår Organisasjon prøver, som ein kan tenka seg ut frå tidlegare innlegg her på bloggen, å stø det gode mot det vonde her i verda, og å skapa gode og stabile føresetnader for dei liva dei einskilde individa lever.

Den stabile og fredelege verda vi i det store og det heile lever i fører til at det tilsynelatande opnar seg store rom for dei som er viljuge til å nytta midlar utanfor det som er vanleg i samfunna til å skaffa seg makt. Med andre ord: I ei verd prega av fredelege tilhøve er det freistande å gripa til vald, gjerne ekstrem vald, for å skaffa seg makt.

Å sjå til er det oftast høgverdige mål dei som grip til vald for å skaffa seg makt grip til. Det hender at kriminelle element er del av valdelege rørsler, men individ med klårt kriminell legning manglar stort sett evne til å skapa det samhaldet som skal til for at veldelege rørsler skal kunna gripa om seg. Nøkkelen til å forstå valdelege rørsler er derfor å finna i trekk som kan mobilisera folk som ikkje er valdelege eller kriminelle i utgangspunktet.

Måla kan vera av religiøs art, og tufta på utval av tekstar frå heilage skrifter. Dei kan også væra sekulære, som til dømes å oppretta ein nasjonalstat for ein minoritet, eller å få til ei sosial omvelting. Felles for dei alle er, at dei som grip til vald gir høgare verdi til det overordna målet sitt enn til einskilde menneskeliv.

Organisasjonen har sjølvsagt til rådvelde midlar til valdsbruk som kan begrensa slikt. Men vi ser helst at dei ikkje vert brukt, og har derfor alternative teknikkar å ty til.

Ein slik teknikk er å byggja på eksisterande konfliktar, og å få individ som som vert tiltrekte av mål som er overordna verdet til menneskeliv til å dra til konfliktområda for å kjempa i grupperingar som er fiendar med kvarandre. På den måten utryddar desse individa kvarandre, noko som er ein god ting for resten av verda.

Organisasjonen bidreg til dette på to måtar:

Ved å halda intensiteten i dei valdelege handlingane oppe, slik at avgangen av valdelege individ vert størst råd.

Ved å gje individ som bur i fredelege samfunn, men som kan påverkas til å få slike mål som er overordna menneskeverdet, motivasjon til å dra til slike høgveldelege område, slik at dei kan verta eliminerte av valden dei søker.

Korleis Organisasjonen bidreg til dette i dag er sjølvsagt ikkje noko vi kan gjera kjent. Men vi har eksempel på motiverande tekstar frå tidlegare tider som vi kan ta fram som døme:

Revolusjonens røst

Gi mig de rene og ranke, de faste og sterke menn,
de som har tolmod og vilje og aldri i livet går hen
og selger min store tanke, men kjemper til døden for den.

Gi mig de kolde og kloke, men kjenner min virkelighet.
Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg nogen som vet.
Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.

Gi mig de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk.
Gi mig de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk,
men dristig vil skape en himmel her efter sin egen skikk.

Gi mig de brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.

Ja gi mig de beste blandt dere, og jeg skal gi dere alt.
Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig gjaldt.
Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blandt dere er kalt.

(Rudolf Nilsen, først utgitt i Norges Kommunistblad lørdag 19. juni 1926)

Dersom du kan skriva slikt som dette, samstundes med at din eigen motivasjon ikkje er det du skriv om, men det å bevara jorda som ein trygg og leveleg plass for alle, då er du ein som kan bidra til å gi flest råd eit godt og trygt liv. Då vil Organisasjonen også ønska å ha kontakt med deg.

Det er eit viktig poeng til slutt her: Sjølv om dette er fiksjon, er livet for fredelege menneske som vert fanga i ein valdeleg konflikt som dei den fiktive Organisasjonen er involvert i ekstremt vanskeleg, og vi vil oppmoda alle som kan til å hjelpa dei til betre liv andre stader.

Vår organisasjon – som vi til vanleg kallar Organisasjonen – har kome til at du bør informerast om oss, og gjerast merksam på at du har ei mogeleg framtid hjå oss.

Når vi tek dette skrittet, og kontaktar deg, er det ikkje tilfeldig. Vi rår over gode reiskapar til å kartleggja alle individa her i verda, mellom anna med sikte på å finna kven som eignar seg til arbeid hos oss.

Vi har kome til at du er ein dyktig fagperson på dine felt, og at du har evne til å orientera deg i nye problemstillingar. Du kan setja deg inn i andre sin tenkemåte, noko som er svært viktig for arbeid hjå oss.

Det viktigaste å vite om oss er dette:

Organisasjonen har som mål å redda verda, og har også midlar til å arbeida mot dette målet.

Vi finn at du er ein som kan lata deg motivera av dette målet, noko som er er svært viktig. Når vi søker etter eigna kandidatar til arbeid hos oss, silar vi bort dei som vert motiverte av pengar, eller som som er overtydde om at alt finn ein naturleg balanse, når ein berre let ulike motivasjonar og drivkrefter slipast mot kvarandre.

Vi veit at det beste verdssamfunnet er eit fredeleg samfunn, eit samfunn som byggjer på venleg handel mellom likestilte partar, og på plikter og rettar for individet ovanfor det samfunnet han eller ho er del av.

Vi veit også at eit slikt samfunn, utan styring, er ustabilt.

I eit slikt samfunn vil, dersom styring ikkje finn stad, dei rike verta rikare, dei fattige fattigare, mellomklassa vil forsvinna, og ressursane som alle skal leva av vil verta oppbrukte. Den venlege handelen mellom like partar vil verta erstatta av utbyting, urett og liding, om ikkje noko stabiliserer verdssamfunnet.

Dette «noko» finst. Det er vår Organisasjon.

Vi består av medarbeidarar som har ei djup forståing av problemstillingane knytte til verdssamfunnet sine kvalitetar og utfordringar, og som finn djup meining i og kjenner djup lojalitet til målet vårt.

Vi meiner at vi har lukkast i å oppretthalda eit verdssamfunn med ein stabil kvardag for den einskilde, og med stabile rammevilkår og gode for all statleg og privat verksemd. Vi vonar du er einig i at verda, slik du kjenner ho, er god for deg, og at du vil vera med oss i å bevara henne slik. (1)

Dersom du vil vera med oss, ver venleg og svar på denne henvendinga. I motsett fall kan du sjå bort frå henne. (2)

——-

(1) Når vi nå har ei stabil og god verd, betyr det at individa har lite erfaring med ektreme tilhøve – i første rekke vald, men også korrupsjon, maktmisbruk med meir. Dette opnar tilsynelatande store mogelegheiter for menneske som kan tenka seg å bruka vald for å skaffa seg makt. Organisasjonen har omfattande analysar av og forståing for desse problemstillingane, og har fullt adekvate middel til å oppdaga og avskjera alt slikt. Vi vil at du skal vera klår over kor altomfattande vårt potensial er, også til valdsbruk om det trengst.

(2) Dette er, tross alt, rein fiksjon.

Organisasjonen har stor datakraft til rådighet. Algoritmene i programvaren søker etter mønster i enkeltmenneskenes personlige holdninger og samspill med andre, for slik å kunne forebygge problematisk adferd og uønskede hendelser. Kildene til informasjonen om den enkeltes habitus i disse henseender er naturligvis de ressursene vedkommende benytter seg av til daglig, uten at vi skal gå i detaljer her.

Det har lenge vært klart at algoritmenes treffsikkerhet kan forbedres noen prosent ved at man har operatører som går gjennom forslag fra dem, og som kommer med forslag til dem om ting og problemstillinger som det ville tatt dem uforholdsmessig store ressurser å komme fram til på egenhånd. Disse prosentene har i noen forebyggingssammenhenger vist seg å ha avgjørende betydning.

Grunnen til dette er at de menneskelige operatørene tilfører algoritmene kunnskap om individenes adferd som sett fra algoritmenes synsvinkel er til en viss grad irrasjonell, mens det fra operatørens synvinkel kan se mer rasjonelt ut. Det er når vi tvinger algoritmene til å prøve operatørenes vinkel at vi vinner de prosentene som er nevnt ovenfor.

Organisasjonens datagrunnlag og algoritmer, og de teknikker og metoder som er utviklet i forbindelse med disse inklusive bruken av menneskelige operatører, er selvfølgelig ikke noe som kan være allment kjent. Om de var det, ville denne kjennskapen modifisere individenes adferd, og redusere treffsikkerheten til Organisasjonen med mange prosent. Den fordrer derfor at operatørene holder sitt arbeid strengt hemmelig.

Operatørene er nøye utvalgt av Organisasjonen, og gitt den kunnskap og teknologi den rår over har utvelgelsen stort sett vært vellykket. Operatørene arbeider jevnt og stabilt, og siden de av natur ikke er så kontaktsøkende, har deres avdeling vært forskånet for problemer som følge av deres menneskelige natur.

Det er imidlertid et problem at med tiden synker den operatørenes prestasjoner. Grunnen er at de ikke vedlikeholder assosiasjonsapparatet sitt, slik at etablerte assosiasjonsmuligheter svekkes uten at det blir fylt på nye.

Operatøravdelingen har forsøkt å bøte på dette ved å oppfordre operatører til å lese poesi. I forbindelse med dette ble de orientert om de de forskjellige forfatternes liv. Uvanlige trekk som selvmord, krigsdeltakelse, innleggelse på psykiatrisk sykehus m.m. ble gjennomgått, men også i hvilken grad forfatterne kunne sies å være representative for vanlige individer hva angår følelsesliv og sysler.

Parallelt med lesingen har avdelingen hatt et opplegg for å trene operatørene til å bli bevisste på hvilke reaksjoner diktene skaper i dem, og å sette ord på dette. Tanken er på denne måten å sette dem i stand til å assosiere videre omkring hva de ser i individdataene, og til å rapportere bedre om sine funn.

M er en av de operatørene som gikk gjennom avdelingens program for utvidelse av assosiasjons­kretsen. Bakgrunnen for at han ble påmeldt programmet er at hans ytelse over tid var blitt signifikant redusert, fra å være blant de beste til å være en av de svakere.

De erfaringene M gjorde er blant de tydeligste som er registrert i operatøravdelingen i etterkant av poesilesningen.

Som de andre operatørene ble M bedt om å nøye legge merke til sine reaksjoner på det han leste. Han beskrev blant andre følgende reaksjoner:

• Fingrene kunne bevege seg sakte
• Det forekom knytninger, eller knuter, i mellomgulvet
• Det motsatte forekom også, det vil si at han opplevde å puste friere enn ellers
• Hodet eller tungen kunne bevege seg rytmisk
• Noen ganger ble han oppmerksom på at tankene hans hadde form av en samtale med en eller flere av dikterne hvis dikt han hadde gjort seg kjent med
• Han kunne også ta seg i å tenke at individer rundt ham var identiske med disse poetene, eller få en følelse av at de var på vei mot ham, oppholdt seg bak ham eller liknende
• Sanseopplevelser, som farger, syn, smak, kunne variere mer i intensitet enn det han var vant med.
• Svermeriske og/eller erotiske tanker og tilbøyeligheter kunne bli mobilisert.

Når M ikke var på arbeid som operatør, oppholdt han seg i sin bolig i et område der også mange andre operatører hadde sine boliger, eller han var på vei med offentlig transport mellom bolig og arbeid. Disse arbeidsreisene foregikk med buss mellom byen og boligområdet, og på vei ut av byen passerte bussen han reiste med både skogsområder, kulturlandskaper og bebygde områder.

For omkring to uker siden reiste M som vanlig fra lokasjonen til Organisasjonens operatøravdeling og til sitt bopel. Vel ute av anlegget følte han seg uvanlig fraværende, men etter at han hadde satt seg i et sete langt bak i bussen og den hadde begynt å kjøre, begynte en av hans indre samtaler med en av dikterne, i et rolig tempo, og med pauser der han tenkte på andre ting eller så ut på landskapet utenfor. Han mener at han opplevde en del kroppslig uro på turen utover, jamfør over, og landskapet, som akkurat denne dagen var belyst av sol, forekom ham ekstra fargerikt. Han hadde også en følelse av at dikteren kunne befinne seg i bussen sammen med ham.

Da han gikk av bussen, hadde han en følelse av at dikteren var like bak ham, og ville ham noe. Han kunne ikke forstå dette, og han gjorde en anstrengelse liknende det han hadde lært i løpet av treningen i egenobservasjon som han hadde fått i forbindelse med diktlesningen, å forstå hva det kunne være dikteren ville.

Dette fikk han ikke til. Han grepet av frustrasjon og sinne over dette, snudde seg brått rundt og grep etter skikkelsen bak seg for å holde den fast, for å kunne trenge inn i og få en forståelse av hva det var den ville.

Skikkelsen hadde ingen substans, den opplevdes å smelte sammen med ham og å bli ett med ham, og med det kom også en samlet opplevelse av alle reaksjonene som er beskrevet over, de kom som bølger som strømmet gjennom kroppen hans, og han begynte å svette kraftig. Dette var ikke noe han ble overveldet av, han hadde tvert i mot en følelse av at han kunne styre bølgene, og han ble ble fylt av slik glede over dette at han ropte ut en høy, uartikulert lyd, som «Bah!» eller liknende.

Det M egentlig ville uttrykke med denne lyden, var et av diktene han hadde lest:

Mig Selv

Jeg i slet Lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et Glimt af Solen
forat briste i høi Latter af en Glæde jeg ikke kan forklare mig?

Naar jeg lugter til et grønt Blad, glemmer jeg bedøvet
Fattigdom, Rigdom, Fiender og Venner.

Min Kats Strygen mod min Kind udglatter alle Hjertesaar.
I min Hunds Øje sænker jeg mine Sorger som i en dyb Brønd.

Min Vedbende er voxet. Didudaf mit Vindu har den baaret paa sine brede Blade
alle de Erindringer, jeg ikke bryder mig om at gjemme.

Den første Foraarsregn vil falde paa Bladene og udviske nogle troløse Navne.
De ville falde ned med Draaberne og forgifte Regnormens Huler.

Jeg, som læser Henrykkelser paa hvert af Centifoliens, den Vaargaves, hundrede Blade —
mig skulde en slet Avis bringe til at qvæle en Sekund med Ærgrelse?

Diktet er betydelig lengre, men dette bør gi et inntrykk av innhold og retning i det.

Dagen etter at dette hendte reiste M på arbeid som vanlig, men da han kom fram til inngangen til arbeidsplassen sin, gikk han ikke inn. I stedet reiste han tilbake til sitt bopel. Senere på dagen ble han påtruffet ved et nedlagt sagbruk, der han drev og fotograferte insekter og snegler. Han ble tatt med tilbake til sin arbeidsplass. Da han kom innenfor dørene til denne, kastet han opp. Det viste seg ikke mulig å få ham til å gjenoppta sitt virke som operatør på en meningsfylt eller produktiv måte. Han er nå i forvaring på arbeidsplassen, ettersom det ikke er forenlig med nødvendige krav til hemmelighold av Organisasjonens arbeidsområde og -metoder at han ferdes ute blant vanlige individer, gitt den sinnstilstand han nå befinner seg i.

Det er grunn til å tro at de reaksjoner og mekanismer på eksponering mot den blant individene alminnelige følelses- og reaksjonsverden som M framviser i større eller mindre grad vil gjelde for alle Organisasjonens ansatte. Organisasjonen må derfor gjøre noen avveininger: Skal den fortsette å bruke operatører for å bringe fram noen ekstra prosent treffsikkerhet i vurderingen av individenes handlingsmønstre, og, i så fall: Hvor stor risiko for å skade dens effektivitet skal man akseptere når man optimaliserer treffsikkerheten gjennom emosjonell skolering av operatører? Er man bedre tjent med å legge ned operatørvirksomheten?